K1 filtermedie

Hvorfor ikke bruke det proffene bruker?

Tekst og bilder av Arne Mellum

K1 filtermedie ble utviklet av Halvard Ødergaard ved universitetet iTrondheim for ca 17 år siden. Opprinnelig som et filtermedie for å rense kloakkvann. I de senere år er det også testet for bruk i oppdrettsnæringen med laks og ørret.

Undertegnede har brukt det til å filtrere hagedammer i over 6 år.

I fjor  kalte et engelsk firma det en revolusjon av filterteknikk da de begynte å bruke dette i et filtersystem beregnet på hagedammer.

Så hvorfor ikke begynne å bruke dette i ditt eksisterende anlegg, eller bygge deg et og bruke det der.

Her et et enkelt selvlaget filter fylt opp med k1 filtermedia. Legg merke til luftslangene som sørger for luftbobler, og bevegelse i filtermassen.

 

Dette filtermediet er ikke vanskelig eller komplisert å bruke, men det har noen egenskaper som gjør det litt annerledes enn mange andre filtermaterialer. Dette er litt viktig å vite om når du skal bruke det i et eksisterende filter, eller bygge/kjøpe et nytt anlegg.

Egenskaper:

De er lettere enn vann, dvs at de flyter.

Det er små runde plastbiter. Dvs at de sitter ikke samen men flyter løst.

De har stor overflate i forhold til volum, dvs de er effektive.

 

 

 

 

Nye k1 filterballer. De er ca 1cm i dia og 1 cm høye.

 

Etter min mening er det to måter som dette filtermaterialet kan benyttes på. Den første måten ligner mest på måten det brukes på for å rense kloakvann i store anlegg. Oppfinneren og produsentene kaller dette for «moving bed» eller en filtermasse i bevegelse.

Hvis du har et filterkar som du fyller med ca 1/4 med k1 filtermedia i forhold til vannmengden, og ved hjelp av en luftpumpe får filtermassen til å sirkulere og ikke ligge stille har du i prinsippet et slikt filter. Med denne metoden blir den aktive biologiske filteroverflaten ca 600cm2 pr L.

Metode 2 er i prinsippet enda mer effektiv, men litt mer kompliser å få til å virke 100%. Det går ut på å bruke k1 i et dryppfilter. Dvs at filtermassen ligger stille i et kammer og vannet drypper, eller sildrer gjennom massen. Problemet med dette systemet er at det trengs et forfilter for at det ikke skal tette seg for raskt. Med denne metoden blir den aktive filteroverflaten ca 800cm2 pr L

 

Etter en tids bruk setter bakteriebelegget seg på som en litt brun film.

På bildet øverst til venstre ser du et slikt filter etter metode 1. Det er en 100L tønne med ca 25L k1 filtermedie. Du ser også hvordan filtermediet hindres i å ble med ut. Det er et PVC rør gjennomhullet med 7mm store hull. Gjennom dette systemet som består av 2 slike tønner renner det ca 4000L i timen. Det filtrerer vannet i en 10.000 liters dam som er plassert i et drivhus og rommer ca 20 koi med en vekt på ca 12kg til sammen. Det fôres kraftig med ca 200gr fôr daglig, men vannkvaliteten holder seg utrolig bra hele året. Dette filtret står og går året rundt og renses kun ved at vannet tappes ut ved hjelp av en bunnventil.

Skal du lage et slikt filter er 10L filtermasse i en 40 L beholder minimum for å få det til å virke skikkelig. Dette holder faktisk til en dam med opp til ca 4 kg fisk totalt. men husk at for at det skal virke 100 prosent riktig er det og viktig å fjerne slam i et slamkammer, og hvis vannet skal holdes klart er en UVC enhet også viktig. Hvis du har et godt biologisk filter vil vannkvaliteten holde seg bra selv om vannet farges grønt av svevealger.

 

På bildet kan man se at bitene er i bevegelse, og hvordan vannet passerer ned i det perforerte røret.

En annen ting som er viktig å huske på, er at ikke noe filter kan erstatte vannbytte. Har du mange store fisk som fores mye, og lite planter vil det alltid hope seg opp avfallsstoffer. Dette er stoffer som ikke er giftige, men produkter av den biologiske nedbrytingen i et biologisk filter. Noe av dette er slam som hovedsaklig består av døde celler og cellemembraner. Dette slammet skilles best ut i et slamkammer/vortexkammer.

Det skilles også ut endel stoffer som er ren næring for planter eller alger. Dette kan fjernes enten med et sumpfilter med mye planter, eller ved vannbytte.

Når man skal sette i gang et slikt filter er det viktig at bakteriene får tid til å bosette seg i filtermassen før filtret belastes for mye. Dette kan gjøres ved å kun ha noen få fisker, og fôre meget forsiktig i starten, eller helst ved å tilsette bakterier for å sette filtret raskt i gang. BioStabil er en slik bakteriekultur som raskt får filtret i gang.

Har du spørsmål om K1 filtermedia eller hvordan lage et slikt filter så send en mail til undertegnede: akmellum@start.no