Filter er en viktig del av et hagedamanlegg, man kan si at det er «nyren» til dammen.

Det finnes veldig mange varianter av filtre, og det er viktig å benytte et filter som er riktig dimmensjonert for ditt anlegg.
Hvis dammen skal huse mange store fisk som trenger mye foring er selvfølgelig behovet for filtrering noe helt annet enn hvis den kun skal være for planter. Vi tar opp dette temaet dypere under algetips.

Det prinsippet alle gode filtre bygger på er biologisk nedbrytning. De har en filtreringsmasse som er porøs med stor overflate. Dette for at bakterier skal få stor flate og feste seg til. Videre trenger de næring og oksygen. Dette får de ved at vann strømmer over filtermassen. Vannet fører med seg næring ( forurensing ) og oksygen. Bakteriene bryter ned (spiser opp) forurensinger og omdanner disse til andre avfallsprodukter som delvis forsvinner ut av vannet som gasser, og andre blir gjort tilgjengelige for alger og planter.

 

Filtrerings metodene kan deles inn i 3 typer.

• Biologisk
  Å bryte ned avfalsevnen på en biologisk måte. Dette fungerer ved at filtermediet får opprettet et biologisk miljø, som gjør at ulike nedbrytningsbakterier fester seg og trives i og på materialet. Det bryter da ned giftig ammonium til nitrit, (Også giftig) til sluttproduktet blir Nitrat som plantene tar opp som næring.
• Mekanisk
  Man renser vannet mekanisk ved å stoppe partikler i filteret fysisk.
  (kan sammenlignes med en sil)Eksempler er skumgummi, filtersvamp eller screenfilter.
• UV-C
  Det siste vil være å motvirke svevealger (Grønt vann) ved å benytte ett UV-C lys som det grønne vannet passerer og blir dermed belyst. UV-C stråler forstyrrer celleoppbygningen til bl.a. alger, som igjen medfører at de ikke får formert seg videre.

Årsaken til algevekst:

Alger er lavtstående planter. Dvs at det er enkle små planter uten rot og stilk. Det finnes en mengde arter av alger, de sprer seg med sporer i luften og vannet. De forskjellige artene har spesialisert seg på forskjellige forhold, så det finnes alltid en algeart som trives i din dam. Årsaken til algevekst er forurensing/avfallsstoffer i vannet, dette kommer fra fiskene og/eller råtnende planterester. Når vi nå vet at algene alltid er tilstede i dammen, og vi kan aldri bli kvitt dem helt. Da er vi kommet til kjernen …

Hvordan begrense algeveksten:

Vi må prøve å begrense algetilveksten så de ikke gjør dammen din til en grønn suppe. Dette kan gjøres på forskjellige måter. En måte er å gjøre så det blir minst mulig avfallstoffer som slipper ut i vannet. Dette ved å holde dammen fri for råtnende plantedeler og ved å ikke ha fisker eller bare noen få, som man omtrent ikke fôrer. Planter som tar til seg næring fra vannet vil også være med på konkurrere med algene og dermed begrense algeveksten. Vil man imidlertid ha flere fisker som man kanskje ønsker å fôre godt, ja da må man filtrere og belage seg på å skifte ut litt vann av og til. Hvordan man gjør dette kommer vi til under filtreringsteknikker.

Grønt vann:

En av de vanligste og mest plagsomme algene er en svevealge, denne forekommer som de fleste andre alger alltid i vannet. Det er når den virkelig trives og formerer seg vi merker den, da farges vannet helt grønt av den. De formerer seg raskere enn noen andre alger, de kan farge vannet grønt i en stor dam i løpet av en dag. Den pleier å bli et problem om våren når vanntemperaturen og avfallstoffene i vannet plutselig øker betydelig. Heldigvis er svevealger relativt lett å holde i sjakk, les om filtrering med UVC.

Trådalger:

Det finnes mange forskjellige arter av trådalger, men dette har liten interesse for oss vanlige hagedam eiere. Trådalger vil det alltid være mer eller mindre av i alle dammer. Så lenge de ikke får helt overtaket synes ikke jeg det gjør noe eller. Det ser bare naturlig ut med litt alger på steiner og bunnen. Hvis det blir veldig mye av dem kan de fjernes mekanisk, med en hov eller rake. Hvordan man holder de på et lavt nivå kommer vi til nå.

Filtrering med UVC:

Ingen slike biologiske filtere kan alene garantere klart vann hele sesongen. Da trengs et UVC filter i tilegg. UVC er egentlig ikke noe filter men et bestrålingskammer hvor vannet blir ført inn i et kammer hvor det blir bestrålt med UV stråler. Dette steriliserer algene eller dreper dem, men det er kun svevealgene som blir skadet, siden det kun påvirker vannet mens det er inne i beholderen. Dette gjør ingen skade på livet i dammen, da de nyttige bakteriene sitter fast på filtret eller på bunnen, men derimot bakterier og parasitter som snylter på fiskene, svever ofte i en periode i livet fritt i vannet. Så disse vil bli drept av UVC filteret. Når det biologiske filtret og UVC filteret har stått en stund i dammen vil vannet bli klart og vannkvaliteten være god. Er belastningen stor f.eks. ved Koi eller andre store fisk i dammen, vil imidlertid trådalgene bli plagsomme etter hvert. Derfor bør man ved planleggingen av slike dammer prøve å lage en sumpsone hvor planter tar opp mye næring fra vannet. Da har man et komplett filtreringsanlegg. Altså: Biologisk filter for å bryte ned skadelig amoniakk og nitrit til mindre skadelige nitrat og nitrogen forbindelser. UV-C for å hindre svevealger å forbruke disse nitratforbindelsene, og derved lage en grønn suppe av vannet. Sumpsone for å binde opp mest mulig av nitratforbindelsene, slik at ikke trådalgene kan nyttiggjøre seg dette og formere seg uhindret.

Enkel filtering:

Hvis man har en liten dam med kun få eller ingen fisk, er det selvfølgelig ikke nødvendig å ha et slikt filtreringssystem, da holder det med et enkelt filter som er koblet rett på en liten pumpe. Og alt ligger ute i dammen, det kan være lurt å skjule pumpen og filtret bak noen steiner eller lignende.

Oppbyggingen av sumpfiltret:

En sumpsone skal ligge etter et biologisk filter og bestå av et tykt lag natursingel. Du kan godt lage det selv ved hjelp av damfolie, eller kjøpe en ferdig filterdam. Vannet må passere sakte gjennom filtermassen. Oppbyggingen må være slik at den ikke tetter seg igjen i løpet av en sommer. Kanskje bør bare en del av vannet føres gjennom sumpfiltret. Sumpen må beplantes tett med planter som passer. Vannet fra sumpen kan renne direkte ut i dammen, eller via en liten bekk til dammen. Bruk fantasien! Når høsten kommer bør plantene beskjæres evt. lukes. Husk det er planteveksten som suger nitrogenforbindelsene opp fra sumpen. Størrelsen er avhengig av belastningen og beplantningen ellers i dammen. Men kanskje mellom 5 og 10% av dammens størrelse vil være passe.